Ny ISO-standard viser klimanytten av skogsprodukter

Standarden gir et helhetsbilde av skogens klimanytte og produktene som fremstilles av trevirke. Den består av fire deler, tre som viser hvilken klimanytte selskapets skog og fornybare produkter bidrar med, og én som viser selskapets fossile utslipp. De tre nytteaspektene består av:

• at trær binder karbondioksid når de vokser,
• at produkter som lages av trevirke fungerer som karbonlager gjennom hele levetiden,
• at produktene bidrar til å redusere fossile utslipp ved å kunne erstatte produkter av fossile materialer – noe som måles som potensialet for unngåtte fossile utslipp. Papir kan for eksempel erstatte plast, tre kan erstatte stål og betong, og biodrivstoff av tallolje kan erstatte fossilt brensel.

– I EU, og også i flere andre sammenhenger, fokuserer man først og fremst på skogens rolle som karbonlager, og ser ikke de andre delene. Men disse beregningene viser at skogen gjør størst nytte når den forvaltes på en ansvarlig måte – slik at den både binder karbondioksid og bidrar med råstoff til fornybare produkter, sier Susanne Rutqvist.

Eksperter fra 15 land

En modell for å beregne den årlige klimanytten i et helhetsperspektiv ble utviklet i skogindustrien allerede i 2018 og har siden fått bred anvendelse. Den modellen ble en viktig byggestein da den globale ISO-standarden ble utviklet.

– Arbeidet med å utvikle en internasjonal ISO-standard startet for noen år siden. Da var det naturlig for den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, International Organization for Standardization (ISO), å se nærmere på hvordan vi hadde gjort beregningene, forteller Peter Holmgren, ekspert på skog og klima, og en av dem som utformet den tidligere modellen.

Eksperter fra rundt 15 land – blant annet Canada, USA, Brasil, Tyskland og Sverige – har deltatt i utviklingen av den nye ISO-standarden. Deretter har den blitt godkjent av representanter fra ISOs om lag 170 medlemsland.

Bygger på vitenskap

Alle beregninger i ISO-standarden (ISO-13391) bygger på vitenskapelig grunnlag. De baseres blant annet på retningslinjer fra FNs klimapanel (IPCC), samt hundrevis av vitenskapelige studier og rapporter som har analysert trebaserte produkter fra et klimaperspektiv.

– At vi nå har en standardisert måte å rapportere på, skaper troverdighet og vil være til nytte for hele bransjen – både i forretningssammenheng og politisk, sier Peter Holmgren.

Standarden gjør det mulig å sammenligne produsenter og skogbruksregioner når det gjelder klimaeffekter. Den vil også være nyttig for kunder som skal velge mellom produkter laget av råstoff fra skogen og alternative materialer.

– Den gjør det enkelt å vise trevarenes klimafordeler på en konkret og troverdig måte, og å sammenligne ulike materialer. I tillegg blir den et viktig verktøy for å hjelpe politikere med å fatte beslutninger som ser helheten og optimaliserer den totale klimanytten, sier Susanne Rutqvist.