Nytte i alle ledd – fra skog til samfunn

Langs en skogsbilvei i det jämtlandske innlandet, der gran og furu står tett langs veikanten, ligger et sidespor innhyllet i rimfrost. Det er januar. Dagen er kort og luften stille. En tømmerbil står lastet etter morgengryets hogst. Lassene er fulle av stokker – formet gjennom et århundre med skiftende årstider og langsomt vokst seg sterke.

Trærne som er felt, har gjort sin del som en del av økosystemet og som en effektiv karbonlager. De har vokst sakte, bundet karbon gjennom hele levetiden og nådd et punkt der de kan begynne å bidra til noe større. Når lastebilen kjører videre fra skogen, fortsetter treets nytte i nytt tempo – via sagbrukene og videre ut i verden.

Men det er ikke en reise uten spørsmål. Med hver avvirkning løftes også stemmer om biologisk mangfold, vern av natur og skogens reelle verdi. Burde treet egentlig ha fått stå igjen og fortsette å lagre karbon i skogen?

På den andre siden av diskusjonen, der bruken blir virkelighet, fremstår svaret som mer opplagt. Dampen fra sagbrukets tørker danser mot himmelen i den kalde luften, og fra tømmerinntaket høres et jevnt, dovent klukk når nyankomne stokker sorteres og skilles etter ulike egenskaper. Alt for å maksimere verdien av hvert enkelt tre.

– Hver planke, stokk og hvert tre er unikt. Det finnes ingen eksakt kopi. Treet har vokst på et bestemt sted, blitt formet av vær og vind og tatt vare på av hardtarbeidende mennesker i generasjoner før oss, sier Peter Nilsson, sagbrukssjef ved Munksunds sagbruk i Piteå.

Her, på et sagbruk som har vært i drift siden slutten av 1800-tallet, blir skogens forlengede nytte mer konkret: et byggemateriale med klimanytte. Det som en gang vokste i nordsvensk jord, er nå på vei til å bli en del av et hus, en fasade, et gulv eller et møbel – noe større som både bærer og binder.

– Tre som materiale er på mange måter levende, og å håndtere en staselig furu som har vokst i over en mannsalder, skaper både respekt og ærefrykt. For meg er logikken i å bygge med tre, samtidig som vi sikrer skogens foryngelse, både enkel og overbevisende, fortsetter han.

Det begynner i skogen

I Nord-Sverige finnes rundt halvparten av landets skog. Avstandene er lange og befolkningstettheten lav, men klimanytten desto større. Skogene vokser raskere enn de hogges, og hvert år øker mengden karbon som bindes i trærne. Ifølge rapporten Norrland, skogen og klimaet utgjør det årlige nettoopptaket av karbondioksid i skogen i de fire nordligste fylkene rundt 29 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Til sammenligning var Sveriges samlede klimagassutslipp fra industri, transport og andre sektorer i 2023 på 44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Spørsmålet om trærne burde få stå igjen i skogen, er med andre ord sentralt. Ifølge Per Funkquist, bærekraftsjef i SCA, er det gjennom aktivt skogbruk og avvirkning at skogen kan bidra med størst mulig klimanytte – ved å binde karbon i voksende skog og samtidig forsyne samfunnet med fornybar råvare til omstillingen. Samtidig må andre hensyn ivaretas, som biologisk mangfold. En balanse som ifølge Per krever langsiktige og kunnskapsbaserte avveininger, fremfor forenklede motsetninger.

– Skal skogen virkelig bidra maksimalt til klimamålene, trengs et regelverk som stimulerer aktiv skogforvaltning, substitusjonseffekter og sirkulær bioøkonomi, sier Per Funkquist.

Dette er et syn som deles av mange i svensk skognæring – ikke minst i den pågående diskusjonen om skogens rolle på europeisk nivå. Nye direktiver og forordninger risikerer å behandle alle medlemsland likt, til tross for store forskjeller i skogtyper, brukstradisjoner og forvaltningsansvar. Fra svensk side pekes det ofte på behovet for et mer nyansert perspektiv, der nasjonale forutsetninger gis større vekt.

Ifølge Per er risikoen ellers at både klimanytte og skogbrukets samfunnsbidrag forsvinner ut av syne. EUs ambisjoner er i utgangspunktet positive, mener han, men preges til tider av et snevert og kortsiktig perspektiv. Den svenske skogen er mer enn en passiv karbonlager. Den er en motor for klimanytte – både gjennom høy tilvekst i aktivt skogbruk og som opphav til fornybare produkter.

– Det er hele skogssyklusen – fra økende virkesvolum i skogen, via avvirkning av fornybar skogråvare til foredlede sluttprodukter som erstatter fossilintensive materialer – som samlet skaper klimanytten, sier han.

Klimanytte i hvert ledd

Sagbrukene i Nord-Sverige er dermed mer enn bare industristeder – de er nøkkelaktører i et ressurseffektivt industrielt kretsløp der hele treet utnyttes. Om lag halvparten av stokken blir til ulike typer sagde trevarer. Resten – bark, spon og flis – foredles til papirmasse eller biobrensel som driver tørker og varmer bygninger. I mange tilfeller er dagens anlegg nærmest selvforsynt med energi, med lav fossil påvirkning som resultat.

– Vi har en fornybar råvare som binder karbon. Det stiller høye krav til oss om å ta kloke og veloverveide beslutninger i hvert produksjonsledd. Vi har kommet langt, men jobber fortsatt målrettet for å redusere avtrykket ytterligere – ikke minst innen transportlogistikken, sier Peter Nilsson.

Det er også her tre skiller seg fra mange andre materialer. I andre industrier handler effektivisering ofte om å redusere skade og senke utslipp fra noe som allerede belaster klimaet. Med tre skjer nesten det motsatte. Nytten forsterkes jo mer effektiv prosessen blir. Siden hver planke allerede inneholder lagret karbon, innebærer et lavere avtrykk i produksjonen at klimanytten øker. Det som er bra, blir enda bedre. Jo renere prosess, desto større klimaverdi – noe som sjelden kan sies om fossilbaserte alternativer.

Effektiviteten preger også helheten: korte transportavstander, lokal råvare og foredling, biobasert energi og høy grad av automatisering. Ifølge rapporten Norrland, skogen og klimaet står de fire nordligste fylkene for en samlet årlig klimanytte på rundt 43 millioner tonn CO₂. Den største delen skyldes at treprodukter erstatter mer utslippsintensive materialer som stål, sement og plast. Gjennom denne substitusjonen unngås nærmere 14 millioner tonn CO₂-utslipp hvert år.

Det er altså i bruken, mener Per, at skogens klimanytte får sin fulle effekt – ikke bare som karbonlager, men også som erstatning for andre materialer.

– Skogens rolle er ikke bare viktig, den er avgjørende for at vi skal lykkes med det grønne skiftet, sier Per.